Straight out of Cambodia

Etter noen heseblesende måneder i India gledet vi oss voldsomt til å komme oss til Sør-øst asia. Nærmere bestemt Cambodia, Vietnam, også laos.

Etter en behagelig flytur fra New Dehli – Kuala Lumpur – Phnom Phen var vi endelig i fremme. Vi visste egentlig ikke sort om Cambodia, annet enn at de var utrolig fattige og at de drepte ¼ av sin egen befolkning for ca 30 år siden. Sprekt.

Phnom Penh viste seg å være en hyggelig overraskelse, og folk fra Camboida var særs trivelige. Ikke minst var det SYKT smud å spise skikkelig ching-chong mat istedenfor dette drite de serverer i India.

Vi var på Killing fields og S-21 som var en skole som ble omgjort til torturkammer og slaktehus under røde Khmer…


Her sittter pålebassen sammen med 1 av 7 som overlevde oppholdet i S-21..22000 mennesker var i dette fengselet under de tre årene.. Sprekt.

Så var det på tide å stikke å sole oss litt.. Vi slengte oss på en buss som skulle ta oss til Shiokuville, Cambodias svar på ”syden”. Her hadde charter- svein bytta ut Hawaii skjorta med sånn t- skjorter med morsomme versjoner av Puma logoen eller et lokalt øl merke. Svein var heller ikke drita full midt på dagen, heller tripa på syre eller så fjern at han ravet rundt i gata med en rev hengende nonsjalant i munnviken. Det gjorde ingen ting. Vi var i Cambodia. Her var det ingen regler ☺

Vi hadde også hørt at det var noen jævla flotte øyer utenfor Shiokuville. Spesielt en øy som het Kho Rong. Denne øya hadde noen sykt smude bungalow steder og verdens 8 flotteste strand!!! Vi årna oss en båt som skulle ta oss ut til øyen dagen etter ankomsten til Shiokuville. Etter godt over 2,5 time i en gammal sjark hadde vi kommet frem til det som viste seg å være baksiden av øya ,som var mye større enn vi trodde og uten kommunikasjon til hoved delen. Her var det kun en liten familie som drev et lite ”hotell” med noen bungalows som lå i vannkanten. Det var i å for seg hyggelig, og det var også noen andre trivelige turister som hadde gått i samme fella som vi gikk i. Siden vi følte oss litt snurt valgte vi å dra tilbake til Shiokuville dagen etterpå, med båten som angivelig skulle gå rundt 1630 tiden. Denne gikk da selvfølgelig ikke. Bare 08.30 om morgenen. Dette var vel også et av deres småtriks for å bli lengere. Vi tok da på båten om morgenen siden vi hadde et ørlite håp om at vi kunne få vind nok på fastlandet til å Kite litt.



Stranden på den øya var jo litt keeg da, men kanskje ikke verdens 8 fineste?



På denne lille stripen med bungalows hadde "landlorden" fanget to små apekatter som han hadde i et 1 meter langt halsbånd.. Smakfult.. Charlotte synes de var søte da :)

Båtturen tilbake fra fastlandet var uproblematisk, annet enn at pålebassen hoppet fra bryggen og ned i båten uten å ta av seg sekken. Ha ble da en levende torpedo og moste igjennom gulvet og ned i bunnen av den morkne fiskeskuta som skulle ta oss tilbake...Aaaaaaaaaaaaaaaaayeah… Båten klarte seg fint, og pålebassen bare noen blåmerker og en god historie.

Resten av tiden i Shiukuville brukte vi på å sjekke ut området, og Charlotte årna seg en mikro organisme (muligens ervervet på Suksess turen til Kho Rong) som ga henne et fisefint utslett som dekket 50 prosent av kroppen fra issen til lilletåen. Pålebassen var selvfølgelig eksemplar kjæreste å årna med lege å greier men inni seg var han over av begeistring for at endelig Charlotte også hadde blitt syk… Turen til legen var også minneverdig ettersom vi ført ble kjørt til feil klinikk enn den vi ble anbefalt (angivelig Pål sin skyld). På denne klinikken sto det en fnisete sykesøster som lo mens hun stotret frem at Charlotte hadde lavt blodtrykk, mens legen ga henne noen merkelige sprøyter som gjorde helt hinsides vondt. Etter dette fikk vi med en lite bærepose forskjellige medikamenter hvor den eneste som hadde noen form for merking viste at den hjalp for forstoppelse.. Vi trengte en ”second opinion”.. Vi kom oss til den egentlige klinikken hvor vi fikk forklart at medisinene som vi hadde fått enten var sluttet å bli brukt for 20 år siden, eller var helt feil. De to injeksjonene var i tillegg helt unødvendige og med fryktelige bivirkninger! Pålebassen klarte ved dette tidspunkt nesten ikke å skjule sin skadefryd, men hold masken. Charlotte fikk den riktige diagnosen og to forskjellige tabletter som fjernet utslettet på under 2 dager. Charlotte fikk ikke noen bivirkninger. Kan jo ikke få i pose og sekk.

Etter noen flotte dager, selv med turens noen kjipe vendinger for charlottes del, var det tid å dra på Home- stay og Jungel- trekking inni Cardemum Mountains!! Etter noen timer i buss og 2 timer med liten båt kom vi til det lille jungelsamfunnet Chi Pat. Dette var meget eksotisk og vi bodde hos en helt vidunderlig familie. Vi hadde en utrolig flott sykkeltur inni jungelen med noen trendye fossefall, gravplasser, flaggermus grotter og en lunsj som Charlotte spydde opp i en uke etterpå. Pålebassen trodde ikke sin egen lykke. Kunne Charlotte virkelig få matforgiftning også?? Uten at jeg fikk det?? Dette var bare for bra.



Her på den flotte båten som tok oss inn til jungelbyen chi pat.. IM ON A BOAT!



En av døttrene til damen som hadde oss på besøk var sterkt preget av ADHD, men ritalin har ikke funnet veien til chi pat. Det har nok turister som fungerer som avlasetere :)



Inni jungelen var det masse flotte fossefall som vi badet i... kunne jo likesågreit vært hjemme å dratt til lysakerelven. dritt jungel.



Charlotte ser sprek ut på bildet, men sannheten er at charlotte ikke liker å sykkle på sand. Bra hun er i jungelen!

Etter jungelsafari skulle vi til Siam Reap (direkte oversatt ”Thailands Nederlag”) for å besøke det som sies og være en av verdens åtte underverker.. Templene i Angkor og Angkor vat! Jadda.. Siam Reap som by var utrolig vestlig, og sto i skarp kontrast til resten av landet. Angkor wat og Angkor var utrolig flott, men templer er og blir templer.



Angkor er lissom ikke bare et tempel, men en hel by av templer hvor 1 million bodde for tusen år siden.. Da hadde de ikke dvd og internet! De måtte lage sin egen morro, som festlige fjes.



Charlotte har brun hud, nesten som en liten Kineser. kan det var gul-feber i blodet fra drammen?



Her ser vi pålebassen i godt driv forbi et glattkeegt tempel på en glis som minnet mye om DBS´n hjemme!! Bedre blir det ikke!

Det var på tide og komme seg til Vietnam og møte familien til Pål… DET VAR JO SNART JUL!!